Takk for det som ble, om perspektiver, takknemlighet og dyrking

Den fjerde torsdagen i november feirer amerikanerne thanksgiving. Den andre mandagen i oktober feirer canadierne det samme. I følge Store Norske Leksikon har Den norske kirke feiret høsttakkefest siden 1899. Det feires i forbindelse med Mikkelsmesse i slutten av september.

Jeg har ikke feiret hverken thanksgiving eller vært med på høsttakkefest i kirka. Men nå jeg ser hvorfor vi burde gjøre det! Sesongen er over, maten er i hus, jorda har gitt oss mat til over vinteren. Det er verdt å feire og takke for!

Det å dyrke selv, gir nye perspektiver. Maten på bordet er ikke noen selvfølge. Plutselig ser du arbeidet som ligger bak. Du ser at mye lykkes, men også at en hel del mislykkes. Brokkolien gikk i blomst, kålen ble hullete, blomkålen var full av snegler og reddikene ble harde og uspiselige. Du ser også at grønnsakene som du lyktes med, ikke er perfekte. De er for store, for små, vridde, rare, men gode. Du kjenner på en takknemlighet for det du fikk til. Det jorda ga deg denne sesongen!

Du og jeg er heldige, vi kan gå på butikken og handle alle grønnsakene vi vil. Vi tenker ikke over det, for vi har kunnet handle det vi trenger, hele livet. Det er likevel ingen selvfølge. Jeg liker at kjøkkenhagen min minner meg på det. Det gir meg et perspektiv som ikke så mange andre har. Jeg tror i alle fall at ikke mange andre har det. For det vi hører, er ikke takknemlighet, men heller et evig gnag om at maten er for dyr! 

Hvis du synes maten er for dyr, har jeg et forslag til deg: Prøv å dyrke en kilo gulrøtter selv, så kan du se om du er villig til å selge de gulrøttene for 30 kr. Jeg vet ikke hva bøndene får, men det er neppe så mye. Jeg kan love deg at du ikke vil selge de. Når du har dyrket de selv, er de verdt sin vekt i gull! 

Du vil faktisk også se at den kiloen med gulrøtter som du dyrket, ikke ser ut som de i butikken. En gaflet seg, en snurret seg, en har ei gulrotflue vært og smakt på. Om du ville selge gulrøttene dine, får du bare solgt halvparten og tjener da 15 kroner på den kiloen du dyrket. 

Tallene mine er ikke reelle, det bøndene får, er nok enda mindre. Tenk at du ikke får så mye som en kopp kaffe, i bytte for gulrøttene du har dyrket. Samtidig vet du at gulrøttene dine er mye mer verdt enn den koppen med kaffe. 

Jeg tror ikke vi klarer å se verdien av matproduksjon før vi har prøvd å gjøre det selv. Jeg dyrker ganske mye grønnsaker. Av og til blir det mer enn vi klarer å spise. Noe gir jeg bort, men det hender like ofte at jeg lar det gå i komposten. Nettopp fordi jeg kjenner verdien på maten jeg har produsert. For de fleste andre er en løk en løk - de koster 10 kroner i butikken. No big deal. Hva er spesielt med å få en rød eller gul løk fra meg?! Eller en kålrabi, ei nepe, eller hva det måtte være. Den er ikke engang like polert og fin som den du får i butikken.

Det var egentlig ikke prisene på grønnsaker som var mitt poeng denne gangen. Det var egentlig takknemlighet. Men kanskje er det sånn, at for at vi skal se hva vi har å være takknemlige for, må vi delta. Vi må prøve å produsere selv. Heldigvis er det stadig flere som har lyst til det. Det er en bevegelse mot det å dyrke selv. Flere og flere har lyst å ha en liten kjøkkenhage og dyrke noe selv. Jeg har til og med hørt at kjendiser helst vil bli fotografert med grønt rundt seg. De vil bli assosiert med grønt, hage og sunn mat - altså kjøkkenhage😉

Et lite tips til deg på slutten. Sesongen er over, det er hviletid, før vi skal i gang med ny sesong utpå våren. Kjenner du likevel på lyst til å så eller dyrke, midt på vinteren, kan jeg tipse deg om spirer og mikrogrønt. Det er raskt, enkelt og ikke minst veldig næringsrikt. Jeg har laget en guide til deg som du finner HER

Takk for at du er her og at du hang med til slutten. Vit at det er jeg takknemlig for!💚