Hvorfor skal vi ikke grave, pløye og fullgjødsle?

Har du tenkt at du vil lage deg et nytt grønnsaksbed eller potetland? Er din neste tanke at du må få lånt deg en jordfres? 

STOPP, stans, tenk på nytt! 

Eller, la meg hjelpe deg å tenke på nytt

Jeg vet, vi har lært at det er sånn vi gjør det. Ei urørt jord kan ha blitt kompakt, den er full av vekster som vi ikke vil ha der, og hva er mer fristende enn å finne en maskin som kan fikse det - SÅNN (med et knips!)!

MEN, nå skal du høre - det finnes lurere måter. Enklere måter. Som gir bedre resultater! Det er faktisk som et Kinderegg, du får minst tre ting på kjøpet. Og da tenker du kanskje, men hei, hvis det er så fantastisk, hvorfor har vi ikke lært og hørt at det er sånn det skal gjøres? Hvorfor gjorde ikke våre foreldre eller besteforeldre det sånn?

Det er et enkelt svar på det: Penger og marked! 

Det jeg vil ha deg med på, er så enkelt, det er på lag med naturen, men det er ingen som tjener penger på det! Du behøver ingen maskiner, ingen drivstoff, ingen store redskaper, fullgjødsel eller såkalte plantevernmidler. Det er ingen insentiver fra selskaper til å selge deg noe. Teknikken er ikke ny, den er fra før industrialiseringen - hvem husker vel hvordan det ble gjort da?!

Uansett, poenget er å ta vare på jorda. Og da, først og fremst mikrolivet.

Mikroliv - hva er det?

Mikroliv i jorda er et utrolig spennende tema! Visste du at vi kjenner til mindre enn 1% av livet som er der nede? Vi kjenner bedre til verdensrommet, enn livet under føttene våre

Det er flere grunner til det. Jordbakterier lar seg ikke dyrke i laboratorier, så da er det utfordrende å forske på dem. Jord er heller ikke jord - den varierer i dybden, og den varierer fra sted til sted. Klarer man å kartlegge jorda ett sted, kan du bare flytte deg en kilometer vekk, så ser det helt annerledes ut.

En annen grunn er at vi ikke ser på jord som liv, men som en skitten, død masse. Dirt sier de i USA. Her kaller vi torv for jord, og jord for vekstmedium.

Men hva er jord da? 

Det øverste laget på jordoverflata består av nedbrutt materiale som løv, gress og plantematerialer. Det er dette som er jord. “I ein liten neve jord, kan det finnast 1 trillion (!) levande organismar” skriver Dag Jørund Lønning i Jordboka. Tenk litt på det, det er faktisk umulig å forestille seg. Er det ikke spennende?! Og det artigste gjenstår. for vi kan faktisk skape magi med å spille på lag med det livet!

Hvordan spiller vi på lag?

Egentlig er det veldig enkelt! Det er bare å etterligne naturen sin måte å gjøre det på. Tenk på hvordan trærne slipper løvet ned på bakken, gress og blomster visner og blir liggende oppå jorda. Livet i jorda tar seg av det, og omdanner det til næring til vekstene som skal vokse opp igjen om våren. Mikrolivet og plantene vi dyrker kommuniserer, sånn at plantene får akkurat det de trenger i de mengdene de trenger, så lenge det er materialer der, som kan brytes ned og bli til næring.

I praksis handler det om å bygge jord, tilføre organisk materiale som løv, dødt plantemateriale, gressklipp, kompost eller det du måtte få tak i, og la livet i jorda omdanne det til jord. Samtidig må vi unngå pløying, graving og kunstgjødsel.

Hva skjer når vi freser, pløyer og fullgjødsler?

 Mikrolivet i jorda har sitt eget system. Du kan tenke på det som egne landsbyer, hus og infrastruktur, som ligger til rette for å gi plantene våre den næringen de trenger for å vokse. Når vi kommer med jordfresen eller spaden, snur vi opp ned på dette. Vi knuser strukturene som er der for å omdanne organisk materiale. Strukturen må bygges på nytt, og da tar det tid før de kan hjelpe plantene våre. For å få fart på veksten, tilfører vi kunstgjødsel. Kunstgjødsel inneholder de kjemiske byggesteinene som plantene trenger for å vokse. Men mikrolivet har ingen nytte av kunstgjødselet, tvert imot skades det. 

På steder der jorda harves, pløyes og tilføres kunstgjødsel 1-2 ganger i året, blir jorda utarmet.  Etterhvert dør den, og vi risikerer at den flyr avgårde med vinden, eller skylles avgårde med regnetl. Dette skjer i raskt tempo over hele jordkloden. FN og eksperter i verden sier at matjorda på kloden forsvinner, slik at vi allerede om 60 år ikke har matjord til å produsere mat til befolkningen (ref: Ren Mat 2017, https://www.renmat.no/artikler/2017/jorda-er-vart-vitale-batteri, FN, https://www.unccd.int/news-stories/press-releases/chronic-land-degradation-un-offers-stark-warnings-and-practical) 

Hva kan vi gjøre?

Vi kan neppe redde verden med å dyrke mat i egen hage. Samtidig tenker jeg at vi ikke skal undervurdere det -  vi kan redde kloden litt i egen hage.

Det å ta vare på og bygge ny matjord i egen hage har en større virkning enn akkurat de få kvadratmeterne det gjelder. Det å oppleve levende jord, dyrke egen mat, skape og dyrke på lag med naturen, gir en ny bevissthet. Plutselig blir du bevisst på hvor maten du kjøper blir produsert, hvordan den blir produsert, hvem som produserer den, hvor langt den transporteres. Større bevissthet hos oss som forbrukere, er det som skal til for å få endring i de store matsystemene. Som igjen er en av de store nøklene for å løse både klimakrise, naturkrise og de store, sosiale utfordringer vi har i verden i dag. Tenk om du og jeg, gjennom våre egne hageprosjekter, er med på å skape en aldri så liten sommerfugleffekt. En liten bevegelse som igjen kan skape store, viktige bølger ut i den lille, store, vide verden - det er det jeg håper og ønsker vi kan få til!

En som har skrevet utrolig fint og enkelt om jord, er Dag Jørund Lønning. Har du lyst å lære mer om jord og jordliv, vil jeg absolutt anbefale bøkene hans Jordboka I og II.