Lag deg nye bærbusker

Jeg ønsker meg mange bærbusker

Fordi jeg har plass, men først og fremst fordi jeg vil ha masse bær

Rips og solbær lager jeg gele av, som jeg kan spise på brødskiva hele vinteren. Jeg planlegger også å mose solbær til solbærshots, som jeg fryser ned og kan starte dagen med om vinteren. Bær i fryseren er jo godt å ha til smoothies eller kaker.  Jeg ser masse muligheter, behøver bare bærene😋

De fleste bærbuskene i hagen min er små enda og gir ikke allverden. Det vil komme seg med tiden! Her er buskene jeg har:

• Rips, røde og rosa. Jeg har flere sorter som kommer fra litt her og der. De eldste buskene er muligens villrips, for de modner tidlig, men har veldig små bær
• Solbær. Her har jeg og litt ulike sorter. De fleste er avleggere av gamle busker jeg ikke har navn på.
• Stikkelsbær røde, mener det er Hannomäki rød. Det er avleggere fra en busk jeg har kjøpt og plantet for flere år siden, pluss en busk jeg har fått fra hagen til ei venninne
• Honningbær eller blåbærstry, her har jeg mange ulike sorter. Honningbær må du ha flere sorter som pollinerer hverandre. Jeg har kjøpt mine fra Steen og Wormsen Stauder i Beiarn
• Blåbær, nye busker i 2021. Har 4 sorter som ikke har gitt noen bær enda.
• Bringebær. Har noen få busker, som gir litt bær, men jeg drømmer om et skikkelig bringebærland.

Rips, solbær og stikkelsbær er lette å ta stiklinger av nå på våren. Honningbær er det bedre å ta grønne stiklinger av på sommeren. Bringebær er enklest å ta avleggere av nye skudd som skyter opp både her og der. Blåbær skal være mer krevende å stiklingsformere, det har jeg ikke prøvd meg på enda.

Når du skal ta stiklinger. Velg deg en eller flere busker som du vet gir bra med bær. For de nye buskene vil få de samme egenskapene som busken du tok stiklinger av

I mars-april, når det begynner å bli litt mildere i været, tar jeg med meg sekatøren ut i hagen og klipper meg noen greiner av bærbuskene jeg vil formere. Buskene skal fortsatt være i vinterdvale. Jeg klipper 20-30 cm lange kvister. Hver kvist klipper jeg rett over et bladvekstpunkt, og jeg tenker på at det punktet skal peke ut av busken. Det er for at det vil vokse ut ei ny grein fra det punktet, og jeg vil at greina skal vokse ut av busken. Vokser den inn i busken, skaper du en mer tett og rotete busk.

Velg unge kvister eller greiner. Du ser det gjerne på at greinene er lysere i fargen og tynnere og glattere i barken. Yngre kvister roter seg lettere.

Jeg passer også på at alle kvistene mine har 3-4 bladvekstpunkt. I bladvekstpunktene vil de skyte nye røtter og nye skudd. Da er det best er om kvisten begynner og slutter med et bladvekstpunkt. Det betyr at du kan klippe bort den nederste delen, rett under nederste punkt. Har du ei lang grein, kan du klippe den opp i flere stiklinger. Det øverste bladvekstpunktet (toppskuddet), kan du og klippe bort. Da vil stiklingen din skyte nye sideskudd i stedet for å bare vokse i lengden.

Klipp flere stiklinger enn du behøver. Alle bruker ikke rote seg, så for å være sikker på å få noen nye planter, er det lurt å stikke en liten samling. Det behøver ikke ta mer plass, for du kan stikke de i samme potte.

Nå er kvistene klare til å stikkes. De settes ned i en potte med jord eller sand for å rotes. Bruker du jord, bør den være luftig. Den skal være både fuktig og luftig for å lykkes. Jeg bruker helst egen kompostjord som jeg blander med sand for å gjøre den litt luftigere. Jeg har også satt stiklingene rett ned i skjellsand som jeg har god tilgang på. Ikke gi stiklingene veldig næringsrik jord. Du kan gjerne gi de jord fra en potte fra i fjor.

Gjør det enkelt. Ta ei litt stor potte, eller bøtte. Fyll opp med luftig, fuktig jord eller sand. Hvis du har kvister på 20-30 cm, bør du ha jord nok til å dekke to tredjedeler, altså 15-20 cm opp på kvisten. Stikk kvistene langs kanten på bøtta eller potta. Etter det setter du de bort og “glemmer” dem. For å få rotinga i gang, må du sette de inne i et kjølig rom. Eventuelt ute, dersom det er trygt for frost. Sett dem i skyggen eller mørkt. Sol vil bare tørke ut jorda. Det kan være lurt å dekke potta med en gjennomsiktig pose eller plast, sånn at jorda holdes fuktig.

Jeg har et kaldt kjellerrom jeg setter pottene i, frem til at vinter og frost har gitt seg. Deretter bruker jeg å flytte de ut i skyggen av kompostbingen. Det er en plass jeg stadig er innom i hagen, så da kan jeg ta en kikk på dem, og se til at ikke pottene har tørket ut, eller om de har begynt å sprette.

Hvor lang tid det tar før kvistene roter seg, er vanskelig å si. Jeg bare forventer at det tar tid! Det jeg ser etter, er at bladene begynner å sprette. Da er det viktig at de får litt lys, men ikke sett de i sol. Når de begynner å skyte nye skudd, er det et tegn på at de har rotet seg. Jeg lar gjerne mine stiklinger stå hele sommeren, så setter jeg de over i egne potter i august. 

Første vinteren vil jeg stelle litt godt med de, siden det er unge, nye planter. De er for små til å plantes ut enda, så jeg setter pottene (de står ofte i ca 9 cm store potter) i en av kompostbingene for overvintring. Hvis jeg har litt luftig kompostmateriale som løv eller gress fra en høyball tilgjengelig, legger jeg det litt rundt og over pottene for å dekke de litt ekstra. Du kan også bare sette dem rett ned i komposten, grav ei lita grop til hver potte og sett ned.

Har du ikke en kompostbinge å sette de ned i, kan du bare sette de på en litt beskyttet plass, som under en busk, ved en husvegg, i le av den tøffeste vinden. Det er lurt å måke snø over pottene, når vinteren kommer. Snøen beskytter og gir fukt. Det bruker fungere supert! Jeg har glemt av potter, stående på bakken ved kompostbingen, som ikke har fått noen spesialbehandlig - ofte har de klart seg de og!

Så har du lyst på flere bærbusker, gå ut og klipp deg noen kvister nå, så har du nye, gratis bærbusker om et par år - egenproduserte, ingenting er bedre enn det!