Start en flerårig spiselig hage NÅ

Flerårige vekster er langvarige vennskap som kommer igjen og igjen.

De blir som oftest større og sterkere og gir deg mer, for hvert eneste år som går. Du kan starte en flerårig spiselig hage nesten når som helst, og la plantene få passe seg litt selv. Viktigste jobben du trenger å gjøre: luking og høsting!

Så hvis du går rundt med et ønske om å høste mat fra egen hage, men er i tvil om såing, prikling og planting hver eneste vår, er for deg. Da er dette et supertips: Start en flerårig spiselig hage!

Det er mange artige planter du kan putte inn i din spiselige hage, så jeg vil fortelle om de jeg har erfaring med. Jeg har delt de opp i busker, urter, bladgrønnsaker og løk

For å begynne med oppbygningen, er det lurt å lage en struktur med busker først. Busker er fine til å ramme inn hagen og skape rom og le for vinden. Jeg skriver om busker og planter som vokser fint i mitt klima, som er H6-7. For flerårige vekster er herdighetssone mer relevant enn for ettårige grønnsaker og blomster. Herdighetssonene handler om hvor kaldt det blir, og hvor lang eller kort sesongen er. Lurer du på hva din herdighetssone er, kan du sjekke Hagelaget sine kart her

Alle plantene jeg nevner, har jeg prøvd ut i mitt klima. Har du et mildere klima enn meg, bør det fungere hos deg også. Har du en høyere klimasone (H8 eller fjellsone) kan det fortsatt funke. Jeg ville gitt det et forsøk. På gartneriet står det som pftest på plantene, hvilken herdighet de (minimum) har. Det er en grei pekepinn, men ofte har de ikke vært testet ut i høyere klimasoner enn det som står på.

Planter til den spiselige, flerårige hagen

Busker

Rips. Husk at rips er ikke bare rips - det finnes røde, rosa, gule og hvite rips, og det finnes sorter som enten er litt tidligere eller litt senere. Jeg har mange sorter rips i hagen, men ikke så mange har sortsnavn. Jeg har flere som jeg tror er såkalt villrips. De gir masse små bær, ganske tidlig. De beste buskene er avleggere fra min svigermors hage. Jeg har en rosa rips som bare er to år gammel og ikke har gitt så mye bær enda. Den heter ‘Aili’

Solbær. Solbær finnes også i mange sorter, med både grønne og sorte bær. Solbær er også en tradisjonell bærbusk. De fleste solbærbuskene mine er avleggere av gamle busker uten navn. Solbær er herdig og fin, og de leverer hvert eneste år.

Stikkelsbær. Stikkelsbær har kjempefint bladverk, og trives overraskende godt i mine hager.  De trives også i byhagen min, som er H8 og har veldig lange vintre. Sortene jeg har er ‘Rød Hinnomekii’ og ‘Hinnomekii Gul’.

Honningbær, blåbärstry eller haskap. Dette er en ganske ny bærbusk i Norge, men nå får du tak i den i de fleste hagesentrene. Den får blå, ganske store bær. Busken er H8, så den skal trives over hele landet. Den blir stor, og har tett og fin i vekst, så den er super til å ramme inn den spiselige hagen din

Honningbær som nærmer seg modne:

.

Bringebær er litt annerledes enn de andre buskene jeg har nevnt. Det er liksom ikke én busk som holder seg på samme plass år etter år. I stedet sprer den seg og dukker opp både her og der. Jeg har lest at den vil ha det lunt, men den funker overraskende godt i min forblåste hage ute i havgapet.

Flerårige urter

Mynte. Mynten er blitt så selvsagt at jeg holdt på å glemme den. Jeg bruker mynte daglig. I min hjemmelagede urtete. Fersk på sommeren, og tørket på vinteren. Peppermynte og appelsinmynte overlever hos meg. I år har jeg sådd eplemynte og håper den skal overleve vinteren, den også. Peppermynte er den herdigste. Du kan lese mer om peppermynte og bruk av den HER

Løpstikke. Dette er en stor urt! Den kan bli et par meter høy og vokser i vidden for hvert år. Bladene har en sterk smak av buljong, så den er super til å tørke og lage urtesalt av. Tidlig på våren er skuddene milde, da kan du fint plukke og bruke som stangselleri.

Pepperrot er av de som må passes på, for den kan spre seg som ugress. Foreløpig har den oppført seg fint hos meg. Jeg har ikke brukt så mye av den enda, men pepperrot i rømme til fisk er nydelig!

Oregano er på grensen til å være herdig her. Av to planter som jeg plantet for 3 år siden, har jeg én igjen. Og den er liten. Jeg kjøper nye planter i år, og gjør nye forsøk. Om de overlever eller ikke. vil være veldig avhengig av hvordan vinteren blir. Den kan sikkert overleve fint i mildere strøk.

Timian. Det er mange sorter timian, men de mest vanlige er kryddertimian, kryptimian og sirtontimian. Jeg har ikke så mye erfaring med timian, men jeg plantet en kryptimian i fjor, som har overlevd. Det er en avlegger fra en hagevenn på Tromsøya, som jeg antar har hage i H7. 

Spansk kjørvel er ikke så kjent, men det er en tøff urt som smaker litt som anis. Planten ligner på hundekjeks, men har penere blader. Den blir like stor som hundekjeks. Hos meg står den i kald jord, nesten i skygge. Den vokser i hagen jeg har i Tromsdalen, som er i sone H8. Den er regnet som en fremmedart med stort spredningspotensiale, så du bør passe på å fjerne frøene, og ikke la den spre seg. 

Flerårige grønnsaker/ bladgrønnsaker

Asparges - hurra for at det går å dyrke asparges i nord! Asparges merkes med H5, men den trives hos meg likevel. Det vil si, aspargesplantene mine vokser og legger på seg for hvert år, men det går veeeldig sakte! Så asparges er et langtidsprosjekt. Plant de i dag, og høst om 4 år

Hagesyre er en litt større versjon av engsyra som du finner over alt, og som du sikkert har spist av som barn?! Den har de samme syrlige bladene. Jeg har noen planter i min hage, og det hender jeg tar noen blader og legger i salaten, for et innslag av det syrlige.

Rankespinat. Dette er en flott plante med mange navn. Rankespinat, stjernemelde, kaukasisk spinat. For å være sikker, er det lurt å ha med det latinske navnet Hablizia tamnoides. Det er en klatrende staude. Kan bli 3-4 meter høy. Bladene kan benyttes som spinat, men bruk den tidlig på sesongen, før den begynner å blomstre.

Nyhøstede rankespinatblader:

Flerårig kål. Det finnes flerårig kål! De er nok i grenseland her hos meg. To vintre har gått siden jeg plantet de ut. Første vinteren gikk helt fint, mens årets vinter tok livet av to av mine tre planter, og den tredje ble satt mye tilbake. Denne har jo vist seg ekstra tøff, så jeg vil ta stiklinger av den til høsten. Jeg har sådd mine selv, med frø fra Kvann Norwegian Seedsavers. Den beste måten å formere flerårig kål på, er likevel med stiklinger.

Vill rukkola er lett å få tak i frø til, og enkel å så. Hvis du lar den gå i blomst og frø, vil den selvså seg i hagen din, og du har vill rukkola for all fremtid. Sist vinter var utfordrende for en del planter, og jeg mistet alle mine rukkola planter. Men siden de har selvsådd seg, har jeg masse nye planter på gang, omtrent på samme sted som morplantene stod.

Rabarbra er så selvsagt i hagen, at jeg holdt på å glemme den. Gi den ei dyp, moldrik jord, så har du rabarbra for evig. Den er enkel å dyrke, den til og med luker seg selv. I hvertfall nesten. De store bladene skjermer bakken under, så det er lite annet som vil vokse der. Når du har høstet rabarbra, kutt av bladet med det samme, og legg det tilbake til planten. På den måten gir du tilbake noe av energien den har brukt til å produsere bladene.

Flerårig løk

Gressløk. Alle kjenner gressløk, men visste du at den faktisk vokser villt? Den vokser vilt her i området, og jeg antar den klarer seg fint over hele landet. Klipp ned rett før blomstring, så får du en runde til. Gressløk kan fint både tørkes og fryses til senere bruk.

Pipeløk blir litt som storebror til gressløken. De vokser ganske likt, og kan brukes mye på samme måte, men pipeløken har mye væske inne i bladene. Jeg bruker pipeløk på samme måte som vårløk, og bruker den aller mest i salat eller i urtesalt

Bendelløk. Dette er en mild og fin løk med flate blader som vrir seg litt når de vokser.

Luftløk. Denne danner små løk i toppen i stedet for blomst. Når løkene blir for tunge, bøyer stengelen seg ned, og løkene blir liggende på jorda, hvor de spirer og starter en ny plante. Luftløken har små løker under jorda også, som kan tas opp og spises som vårløk

Seiersløk har store blader, på samme måte som ramsløk. Bladene er litt stivere enn hos ramsløken. Kan fint brukes til pesto. Seiersløk er kjent som Nord-Norges ramsløk, for den trives bedre i nord enn ramsløken.

Ramsløk vokser vill i skogene sørpå, men her nord er den ikke like villig. Jeg har etter hvert fått noen ganske fine planter, men det har tatt mange år. Det er like spennende hver vår, og se om de har overlevd vinteren. Det har gått fint, men de har vært sene med å legge på seg

Ramsløk og pipeløk i kjøkkenhagen:

Det ble et langt innlegg om gode, flerårige, spiselige vekster. Jeg håper det var nyttig, og at du ble inspirert til å starte en flerårig spiselig hage, eller i alle fall innføre noen av de, i den hagen du allerede har.

Lykke til🌱