Direktesådd pallekarm i juni - hvordan gikk det?!

Det er så mange muligheter og måter å gjøre ting på i denne verden av dyrking. Det finnes ingen fasit - husk det! Du må prøve deg fram, og finne ut hva som passer deg og hagen din!

Grovt sett er mitt system at jeg starter å så ganske tidlig på våren. Jeg sår inne i små brett eller i plugger. Når vi kommer i slutten av mai begynner jeg å plante ut. De tøffeste først, så følger de jeg har dullet med lenge, og som jeg absolutt ikke vil miste til nattefrost eller heftig vær

Utplantingen pågår stort sett hele juni, for jeg har mange planter som skal ut!

Da kan man jo lure, hadde det ikke vært enklere å så plantene direkte ute? Slippe styret med småplanter inne, som skal stelles og plantes ut?

Stort sett det eneste jeg sår rett ut i landet, er gulrot og pastinakk. Det er fordi de ikke egner seg til å prikle eller plante om. Det gjør at rota forstyrres og i stedet for ei pælerot, får du masse små røtter på hver plante. Du kan unngå det ved å så i melkekartonger, men det er en annen historie.

Jeg gjorde en test denne sommeren. Jeg satte av en egen pallekarm til direktesåing i juni. Pallekarmen ble bygd opp i vinter med tang, løv, kaffegrut, og mesk, som var materialer jeg hadde tilgjengelig. I begynnelsen av juni toppet jeg med en sekk plantejord som jeg hadde liggende.

3. Juni sådde jeg i rader i pallekarmen:

• Gulrøtter
• Polkabeter
• Knutekål
• Kålrot

Mellom radene til disse litt store plantene, som tar lang tid, sådde jeg noen raskere, mindre planter:

• Reddik
• Koriander
• Rukkola

Resultatet ble varierende, og det er flere grunner til det. Vi tar det som ikke funket først:

• Reddikene gikk i blomst ganske raskt. Når de går i blomst blir de harde og vedaktige, så alle fikk gå på komposten. 
• Knutekålene ble små. De står fortsatt i bedet. De minste vil ikke bli noe, mens de største skal få stå til frosten kommer, så får vi se om de legger på seg.
• Kålrota er små og stort sett spist opp av snegler.

Rukkola og koriander vokste fint, men de går veldig fort i blomst på sommeren. Det gjelder å høste de tidlig. Jeg fikk høstet nok til at jeg var fornøyd.

Polkabetene er de som har overrasket meg mest. De ble sådd tett i raden sin, men har likevel kommet opp med ganske fin størrelse. Den første høstet jeg nå i helga. Den var på størrelse med en tennisball, som er en fin størrelse for beter. Når de står veldig tett, er det lurt å høste de største, sånn at de mindre også får plass og næring til å legge på seg.

Gulrøttene ble fine, men ikke veldig store. Jeg er litt skuffet over størrelsen, men det er egentlig ok.

Det er flere faktorer som er med å bestemme resultatet. For eksempel været!. Vi hadde en superfin sommer, med sol nesten hver dag og mer varme enn normalt. Bakdelen er at det var tørt. Når vi bygger opp bed med organiske materialer som skal kompostere mens vi dyrker,  kreves det fuktighet. Både plantene og komposteringen behøver vann. 

Jeg vannet ikke mye i sommer. I bedene med jorddekke, klarer plantene seg godt selv om det kommer lite regn. God, moldrik jord fungerer som en svamp. Den er god til å ta opp vann, og god til å holde på og gi plantene vann. Men i kompostbedene behøves det vann for å danne jord. Det tror jeg har gjort at plantene i pallekarmen er små, selv om de har fått masse sol og varme.

En annen faktor, er at jeg har noen store stauder som står sør for pallekarmen. De har gitt skygge til deler av bedet, spesielt kålrota og knutekålen. Knutekålen som ble stående gjemt under bladene, har ikke utviklet noen knute. Det samme gjelder kålrota. De har blitt stående skyggefullt og litt fuktig, så der har sneglene kost seg.

Knutekål og kålrot gikk altså ikke så bra. Men, hadde de ikke blitt overvokst av andre planter, tror jeg det hadde funket. Jeg konkluderer derfor med at det kan være verdt å så flere planter direkte. Samtidig tror jeg det er lurt å gjøre det i opphøyde bed. Da har du litt mer kontroll på snegler og annet som spiser opp småplanter.

Jeg er også gira på å så mer i begynnelsen av juni. Sommeren ble varmere enn normalt. Det har gjort at plantene ble tidligere ferdig. Vanligvis kan jeg høste av kålplantene mine helt til desember. I år har kålrota blitt enorm og brokkolien har blomstret for lengst. Hadde jeg sådd nytt i mai/juni, hadde jeg hatt planter å høste av til jul.